Ved hjelp av plattformen kan forskere få avklart raskere om de har lovende målmolekyler som det er verdt å forske videre på med sikte på utvikling av nye legemidler, og identifisere aktuelle småmolekylære substanser til dette. Det er særlig nyttig for forskere og for selskaper i tidlig fase i utvikling av medisiner, diagnostika etc, til så vel human som veterinærmedisin.

”Alle forskere med en viss selvtillit mener at ”deres” målmolekyl bør danne utgangspunkt for utvikling av en ny medisin. Til det trenger de verktøy. En åpen screeningplattform skaper et mer strukturert løp med milepæler. Dermed vil forskerne gradvis kunne avansere prosjektet og forsvare større investeringer, og etter hvert kvalifisere prosjektet for kommersialisering gjennom Birkeland Innovasjon eller andre kommersialiseringsenheter i samarbeid med industrisamarbeidspartnere og investorer,” sier professor dr med Kjetil Taskén. Han er leder for Bioteknologisenteret i Oslo, som er eid av UiO.

Hittil har senteret screenet seks prosjekter innen immunforsvar og hjertesvikt. Senteret vil kunne kjøre 20 screeninger i året.

Akademikerdrevet
For ti år siden var det bare farma-industrien som hadde slike verktøy, og akademikerne slapp ikke til. Det siste tiåret er instrumentene blitt billigere. Og når akademikere selv bygger en plattform fra bunnen av, mener Taskén den blir bygget opp på en annen og bedre måte for å kunne utvikle både forskningsverktøy og kommersielle produkter. Det skjer gjennom et strukturert løp hvor man finner småmolekylære substanser, bruker disse i testing mot målmolekylet og validerer prosjektet, for så å finne bedre småmolekylære substanser i tett samarbeid med de forskningsmiljøene som har detaljkunnskap om det enkelte målmolekyl. Videre har kartleggingen av det menneskelige genom gitt nye muligheter for medikamentutvikling, herunder også slike man kan skreddersy individuelt.

Plattformen består av en kjemi-del, dvs en samling syntetiske småmolekylære substanser, et såkalt bibliotek (hvor utgangspunktet for produkter finnes), og en biologisk del hvor man kan måle effekten av de småmolekylære substansene på målmolekyler (som er det som gir effekt for eksempel i en fremtidig medikamentell behandling) og finne aktuelle substanser for videre utvikling. Derav navnet på plattformen: Norwegian Chemical Biology Platform. Ved screening av naturlige substanser fra bioprospektering kan man også holde en høy gjennomstrømningshastighet i testingen for å finne hvilke(t) molekyl i ekstrakt fra en organisme eller i en biomasse fra produksjon som virker med en gitt målemetode.  Videre kan man søke å gjenskape effekten enten med syntetiske molekyler eller ved bioproduksjon av naturlig substans. Til sist kan man lete etter målmolekyler med utgangspunkt i en effekt av en småmolekylær eller naturlig substans.

”Plattformen vi har laget kan bidra til å utvikle prosjektene videre og øke kvaliteten på, og verdien av, hvert enkelt prosjekt. Dette vil kunne gjøre det lettere for legemiddelindustrien å vurdere oppkjøp av småselskaper innen biotek,” sier Taskén.

Plattformen finnes i fire varianter rundt i landet koblet sammen i ChemBioNet Norway. Tromsø (MabCent SFI) har hovedfokus på marin bioprospektering med materiale og substanser fra polare områder. Videre har SINTEF i Trondheim spesiell ekspertise på robotisering mens Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen har sin tyngde innen målmoleklyer og målemetoder.

Plattformen har nå finansiering via to KMB-prosjekter fra Divisjon for Innovasjon i Forskningsrådet, ett i gangsatt og ett i etablering. KMB (kompetanseplattform med brukermedvirkning) er et strategisk virkemiddel for å få til kompetanseoppbygging og etablering av nye plattformteknologier som industrien trenger i akademiske miljøer. Forskningsrådet bidrar med 80 prosent av budsjettet, og bedriftene som er med dekker 20 prosent av prosjektkostnadene. Fem personer jobber nå med chemical biology ved Bioteknologisenteret i Oslo i Forskningsparken på Blindern. I tillegg kommer ressurspersoner ved UiOs enheter for kjemi, farmasi og medisin som har prosjekter, gir faglig støtte til videreutvikling av substanser og vil delta i den videre oppbygningen av prosjektet.

MareLifes rolle
MareLife har vært med å skaffe interesserte industripartnere til arbeidet. MareLife støtter også andre initiativ fra plattfomen som søknader om oppbygging av infrastruktur fordi medlemmene har nytte av en slik plattform og teknologi. MareLife jobber for å øke samarbeidet mellom akademia og næringsliv, slik at forskning lettere kan komme ut til bedriftene.